Aften om "hjerterdamene" - En presisering (09.11.06)
Vi takker Mette Bugge i Aftenposten Aften for en sprudlende og morsom artikkel om oss. Vi ønsker kun å presisere noen små, men for oss viktige detaljer som ikke kom frem i artikkelen.

De siste dagene har media vist oss stor oppmerksomhet: I går TV2 (God morgen Norge, Nils Gunnar Lie), i dag Kanal 24 (Reisekollektivet, Hege Tepstad). I kveld Aftenposten Aften v/Mette Bugge, som skrev en flott tosiders artikkel om Queen of Hearts.
Undertegnede hadde en veldig hyggelig og positiv samtale med Mette Bugge og prøvde da å fokusere på vår motivasjon, på de menneskelige aspektene ved å delta på ARC og på våre verdier som seilere og kvinner. Sånn sett føler vi at artikkelen delvis har dekket det vi ønsket å fremheve. Vi likte spesielt overksriften: Hemninggene over bord. Det er nemlig det som er den største utfodringen før seilasen: å overvinne seg selv, å tørre å oppleve. Det å velge det ukjente og utrygge for å lære og bli bedre kjent med seg selv fremfor å leve sitt liv i en evig og statisk pendling mellom hus, jobb, middaglaging, sofa- og TV-kos.

Under ARC 2006 vil vi ikke fokusere på å vinne i vår klasse, som man kan tro ved å lese artikkelen. Det største for oss vil være å oppleve naturen og samværet med hverandre, å lære å seile på det store hav og få erfaring. Vi ønsker å komme hjem beriket av denne opplevelsen. Vi er ute etter større ballast for å kunne seile sammen med våre menn og barn på lignende turer ved å være en god makker, både på korte og lengre etapper.
Klart at konkurranseinstinktet vil lure seg frem når vi er på bøljan blå. Det skjer hos alle seilere, det være seg på tur eller i regattasammenheng... I tillegg har flere av oss opplevd konkurranser før, derfor kommer alle til å gi sitt beste: Først og fremst for å skape harmoni om bord og for å ha det gøy, men også for å gjøre en god figur.

De fleste av oss, bortsett fra Siri og Henriette, er ikke seilveteraner. Jeg for min del er egentlig ei fjellgeit og er således mer vant til vann i solid tilstand enn til å ferdes på store bølger.
Seilasen er for øvrig ikke noe ekstremt i seg selv: Det er en seilas for alle og den foregår innenfor trygge rammer takket være et ordentlig sikkerhetsopplegg. Hele familier er med, den yngste deltaker er 1 år og den eldste er 72!

En annen ting som vi prøvde å fremheve uten hell, var at vi har hatt veldig dyktige, mannlige støttespillere som har hjulpet oss masse. Det er Morten, Birger og de andre skipperne som har seilt katamaranen til Las Palmas. Vi er veldig takknemlige for det de har formidlet av utstyr og kunnskaper!

Seilerhilsen
Stefania :-)